Det er ofte nå det skjer. Båten er tatt opp, kveldene er mørkere, og du står med motoren foran deg og tenker at du “skal bare” få den gjennom vinteren. Mange utsetter jobben noen dager for lenge. Det er akkurat slik små feil blir til dyre vårproblemer.
Jeg har sett nok motorer med frostsprengte deler, rust i sylindre, gammel olje og døde batterier til å si det rett ut. Vinterkonservering av båtmotor er ikke pynteservice. Det er det som avgjør om du får en enkel oppstart til våren, eller en sesongstart med feilsøking, demontering og unødvendige regninger.
Det som gjør jobben vanskelig for mange, er at rådene ofte er enten for generelle eller bare passer én motortype. En liten påhenger skal ikke behandles likt som en innenbords diesel. Samtidig finnes det noen prinsipper som gjelder for alle. Når du gjør dem riktig, og i riktig rekkefølge, blir resten mye enklere.
Forberedelser og Nødvendig Utstyr
Det er her mange gjør den første feilen. Motoren er ute av sjøen, båten er på land, og så begynner letingen etter trakt, slangekobling, riktig olje eller et oppsamlingskar som ikke lekker. Da blir jobben ofte hastverk. Hastverk gir glemte punkter, og det er som regel de som koster penger til våren.
God vinterkonservering starter derfor ikke med olje eller frostvæske, men med orden. Alt må ligge klart før motoren røres. Det gjelder særlig i norsk kystklima, der salt, rå luft og kondens fort setter seg i kontakter, wireender, linkager og ubehandlede ståldeler. Frost er bare én del av problemet. Fukt og korrosjon tar minst like mange motorer ut av en god sesongstart.
Ha riktig utstyr klart før du begynner
Legg alt fram på forhånd, og sorter det etter jobben du skal gjøre. Da blir det lettere å holde riktig rekkefølge, og du slipper å avbryte midt i tapping, skylling eller smøring.
- Frostvæske og blandeutstyr. Ha nok væske til å få den helt gjennom systemet, ikke bare ned i en slange eller tank.
- Motorolje og oljefilter hvis motoren skal få fersk olje før opplag.
- Girolje til undervannshus eller drev der det er aktuelt.
- Spyleklokker, spylesett eller tank som passer motortypen du jobber med.
- Vanlige håndverktøy som pipesett, skrutrekkere, tang, filteravdrager og trakt.
- Oppsamlingskar for olje og spillvæsker.
- Konserveringsolje eller spray der produsenten krever det, eller der motortypen har godt av det.
- Fett og smøremiddel til nipler, bevegelige ledd og utsatte deler.
- Multimeter eller batteritester for å sjekke batteriets tilstand før lagring.
- Rene filler og avfetting for å få bort salt, oljesøl og skitt.
Det er også lurt å ha pakninger, noen ekstra slangeklemmer og et par plugger eller propper tilgjengelig. Smådeler er billige. En avbrutt jobb fordi en klemme ryker eller en gammel pakning ikke tetter, er unødvendig.
Forbered motoren etter type, ikke bare etter sesong
Mange guider blir for generelle her. Det skaper trøbbel senere. En utenbordsmotor, en innenbords bensinmotor og en innenbords diesel har ulike svake punkter, og utstyret bør tilpasses deretter.
For utenbordsmotorer er riktig spyleløsning, girolje og konserveringsspray ofte det viktigste å ha klart. For innenbords bensinmotorer må du i tillegg tenke mer på drivstoff, tenningsdeler og trygg håndtering i motorrommet. For innenbords diesel er filtere, vannutskiller og kontroll av fukt i drivstoffsystemet ofte høyere på lista. Derfor lønner det seg å rigge arbeidsplassen ut fra motortypen før du starter, ikke prøve å improvisere underveis.
Det som ofte blir glemt
Det er lett å se etter frostskader. Korrosjon kommer stillere.
Jeg ser det samme igjen og igjen på motorer som har stått gjennom vinteren i kystluft. Litt salt på blokka. Litt fukt i en kontakt. En wire som ikke ble smurt. Et batteri som fikk stå halvtomt. Hver enkelt feil virker liten når båten settes bort, men samlet gir de seig start, dårlig lading, treg giring eller elektriske feil når sesongen begynner.
Praktisk regel: Er motoren skitten, fuktig og bare delvis klargjort, så er den ikke konservert.
Batteriet fortjener også sin egen kontroll før opplag. Frakoble, mål tilstand og lad det riktig før lagring. Hvis du vil gjøre den delen skikkelig, les guiden om lading av båt batteri.
Et siste råd fra verkstedgulvet. Sett fram en notatblokk eller bruk mobilen til bilder underveis. Skriv ned hva som er byttet, hva som er tappet, og hva som må tas ved vårklargjøring. Det sparer tid, særlig hvis du har flere motorer, eller hvis båten blir stående noen måneder lenger enn planlagt.
Universelle Steg for Alle Motortyper
Det er her mange vinterjobber sporer av. Motoren blir satt bort etter en lang tur, folk er kalde, det begynner å bli mørkt, og planen er å “ta resten senere”. Senere blir ofte til vår. Da står du med gammel olje i motoren, fukt i systemet og småfeil som har fått måneder på å utvikle seg.
Uansett om du har utenbordsmotor, innenbords bensin eller innenbords diesel, er noen grep de samme. De handler om å få ut forurensning før lagring, beskytte motoren mot frost og begrense fukt og korrosjon mens båten står. I norsk kystklima er nettopp fukt den delen mange undervurderer.
Start mens motoren fortsatt er varm
Gjør jobben rett etter bruk hvis du kan. En varm motor gir bedre flyt i oljen, og skitt, syrer og kondens følger lettere med ut når du tapper eller suger opp. Venter du til motoren er kald, blir mer liggende igjen.
Varm motoren til normal driftstemperatur før du går videre. Ikke la den bare gå et par minutter på tomgang og tro at det holder. Hele poenget er å få olje og væsker opp i arbeidstemperatur, slik at du faktisk får renset systemene i stedet for bare å flytte litt rundt på gammel forurensning.
Bytt olje og filter før opplag
Brukt olje har gjort jobben sin. Den skal ikke stå i motoren hele vinteren.
Jeg ser jevnlig motorer der oljeskiftet ble utsatt til våren. Det gir sjelden en dramatisk skade med én gang, men innsiden får stå med brukt olje, sot, fukt og syrer i månedsvis. Det er dårlig praksis på alle motortyper.
Bytt derfor motorolje og oljefilter på høsten, ikke ved første sjøsetting. Har motoren girhusolje, drevolje eller annen olje som også inngår i servicepunktene, skal den vurderes samtidig. Ser du grå eller melkeaktig olje, må du ikke bare fylle på nytt og håpe på det beste. Da har du ofte vanninntrenging som må finnes og rettes.
Få ut sjøvann og håndter kjølesiden riktig
Kjølesystemet tåler ikke slurv. Salt, mineraler, restvann og frost er en dårlig kombinasjon.
Ferskvannsskylling er grunnjobben. Deretter må du være sikker på at motoren ikke blir stående med sjøvann i kanaler, pumper, bend eller kjølere. Hvordan dette gjøres i praksis varierer med motortype og oppsett, og det er nettopp derfor mange generelle guider blir for upresise. Prinsippet er likevel alltid det samme. Skyll rent først, og sørg så for riktig frostbeskyttelse der motoren trenger det.
En vanlig feil er å se litt farge fra frostvæske og anta at hele systemet er beskyttet. Det er ikke sikkert. På verkstedet tar vi oss tid til å kontrollere at væsken faktisk har gått dit den skal, særlig på motorer med flere sløyfer, kraner eller litt kronglete slangeføring.
Ta drivstoffsystemet på alvor
Mange vårproblemer starter her. Ikke i tenningssystemet. Ikke i batteriet. I drivstoffet.
Gammel bensin, kondens i tanken, skitt i filter og vann i dieselanlegg gir ofte feil som er irriterende mer enn dramatiske. Motoren starter seigt, går ujevnt eller mister kraft når du trenger den. Derfor lønner det seg å gå systematisk til verks:
- Kontroller tank, slanger og klemmer for lekkasje, svetting, sprekker og harde slanger.
- Bruk riktig behandling for drivstofftypen motoren går på. Bensin og diesel skal ikke håndteres likt.
- La motoren gå etter behandling så tilsetning eller ferskt drivstoff faktisk kommer fram til filter, pumpe og innsprøytning eller forgasser.
- Tøm vannutskiller og vurder filterbytte hvis det er tegn til fukt, skitt eller gammel diesel.
- Sett ikke bort motoren med kjent drivstoffeproblem. Små lekkasjer og dårlig slanger blir ikke bedre av en vinter i kulde og fukt.
Beskytt metall, kontakter og bevegelige deler mot fukt
Her skiller praksis seg fra mange korte sjekklister på nett. De dekker frost, olje og drivstoff, men sier lite om hva fuktig sjøluft faktisk gjør med motorer som står stille fra oktober til april.
Saltrester og kondens angriper utsatte flater lenge før du ser alvorlig rust. Det begynner gjerne med irr i kontakter, rust på wireender, stive ledd og dårlig jordforbindelse. Beskytt derfor metallflater, koblinger og utsatte festepunkter etter rengjøring og tørk. Hvis du vil se hva slike produkter brukes til i praksis, finner du en nyttig gjennomgang i denne artikkelen om Fluid Film behandling.
Poenget er ikke å dynke hele motoren. Poenget er å legge beskyttelse der fukt faktisk får tak.
Batteri og sluttkontroll
Et svakt batteri avslører ofte dårlig vinterarbeid før noe annet gjør det. Lad det fullt opp, rengjør poler og tilkoblinger, og lagre eller vedlikeholdslad etter oppsettet du bruker. Et batteri som blir stående halvtomt taper seg fort i kulde.
Avslutt med en rolig kontrollrunde. Se etter oljesøl, løse klemmer, slitte kabler, irr i kontakter og spor av vann der det ikke skal være. Ta gjerne noen bilder og noter hva som er gjort. Det høres enkelt ut, men det sparer tid hver vår, særlig når du har flere motorer eller båten blir stående lenger enn planlagt.
Spesifikk Konservering av Utenbordsmotor
Påhengsmotoren ser enkel ut utenfra, men den tåler dårlig halvveis arbeid. Det gjelder særlig motorer som har gått i saltvann og deretter blir stående i fuktig luft under presenning, i kald garasje eller på henger ved sjøen. Her er rekkefølgen viktig.
Tidlig i jobben er det nyttig å ha en enkel visuell oversikt foran seg:
Skylling og utvendig vask
Begynn med utsiden. Vask bort salt, fett og skitt fra kåpe, brakett, tiltmekanisme og undervannshus. Det er ikke bare kosmetikk. Du ser lettere sprekker, irr, rustspor og oljelekkasje når motoren er ren.
Koble deretter til spyleklokker eller bruk motorens spylepunkt hvis produsenten har det. Skyll grundig med ferskvann. Målet er å få ut salt og rester før de får stå hele vinteren.
Glykol og beskyttelse av kjølesiden
Når kjølesystemet er skylt, beskytter du det mot kulde og restfukt. På noen oppsett kjøres dette gjennom motoren på vanlig måte. På andre må du bruke egnet løsning som passer akkurat din motor.
Det viktige er ikke bare at du “har brukt frostvæske”. Det viktige er at væsken faktisk kommer dit den skal. Hvis jobben gjøres for fort, blir det lett bare litt farge i prosessen, mens deler av systemet fortsatt står med vann.
Fogging og innvendig beskyttelse
På bensinpåhengere er konserveringsolje i innsug eller sylindre ofte en smart del av jobben. Hensikten er å beskytte innvendige flater mot rust under lang stillstand. Metoden varierer mellom motorer, så her må du følge motorens løsning og ikke bare gjøre det “slik naboen gjør”.
Motorer som står lenge i fuktig sjøluft, får ikke bare problemer av frost. De får problemer av stillstand, kondens og saltrester.
Det poenget blir ofte undervurdert. Norske råd om vinterlagring av påhengsmotorer fremhever nettopp at kondens og korrosjon kan gjøre skade selv uten frost, og at riktig tørking, ventilasjon og lagringsposisjon er avgjørende, særlig i fuktige garasjer eller under presenning. Det er godt beskrevet i Batholm sin veiledning om vinterkonservering av påhengsmotor.
Her er en video som viser prosessen visuelt og gjør det lettere å se rekkefølgen i praksis:
Girhus, propell og lagring
Undervannshuset må ikke glemmes. Bytt girolje og se etter tegn til vann i oljen. Melkefarget olje betyr at noe må undersøkes videre. Sjekk også propellen for skader, fiskesene rundt akslingen og slitasje på anoder.
Avslutt med lagringsposisjonen. En påhenger bør stå slik at vann faktisk kan renne ut, og slik at fukt ikke blir stående inni eller rundt motoren. Det er her mange gjør en ellers god jobb og ødelegger resultatet med feil oppbevaring.
For deg som skal velge riktig smøremiddel til service på firetakts påhengere, finnes det en nyttig oversikt over olje til 4 takt utenbordsmotor.
Spesifikk Konservering av Innenbordsmotor
Du merker fort forskjellen på en motor som bare er satt bort, og en motor som er vinterklargjort skikkelig. Den ene starter ofte med rust i elektriske koblinger, rå lukt i motorrommet eller kjøleproblemer på første tur. Den andre går som den skal.
Innenbordsmotorer straffer slurv hardere enn påhengere. Du jobber i et trangt motorrom, kjølevannet går gjennom flere komponenter, og feil oppbevaring gir ikke bare frostskade. I norsk kystklima ser jeg minst like ofte følgeskader fra fukt, salt og korrosjon. Derfor holder det ikke å følge en generell oppskrift. Du må vite hva som gjelder for bensin, hva som gjelder for diesel, og hvilke punkter begge motortyper deler.
Denne oversikten gjør det lettere å skille hva som er felles, og hva som er ulikt:
Det som gjelder både bensin og diesel
Start med å få motoren opp i driftstemperatur. Varm olje drenerer bedre, og du ser lettere om termostat og kjølesirkulasjon oppfører seg normalt. Deretter skylles sjøvannssiden med ferskvann før du kjører inn glykolblanding til du ser farget væske i utløpet. Dansk Sejlunion beskriver denne fremgangsmåten for vinterkonservering av innenbordsmotor.
Poenget er enkelt. Følg vannveien helt gjennom systemet. Sjøvannsinntak, sil, pumpe, varmeveksler, manifold og eksosdel må faktisk få beskyttelse. Mange stopper for tidlig, særlig hvis motoren står vanskelig til og du ikke ser utløpet godt. Da blir deler av systemet stående med råvann.
Bytt også motorolje og oljefilter før lagring hvis det ikke allerede er gjort. Brukt olje inneholder syrer og forurensning som ikke bør stå i motoren gjennom vinteren.
Har motoren ferskvannskjøling med varmeveksler, må den lukkede kretsen behandles separat. Kontroller nivå og frysepunkt på kjølevæsken, og ikke stol på at gammel glykol fortsatt gjør jobben. Kjølevæske brytes ned over tid, og da mister du både frostbeskyttelse og korrosjonsvern.
Innenbords bensinmotor
På bensinmotorer er tenningssiden et typisk problemområde. En motor kan være riktig konservert på kjølesiden og likevel gå dårlig til våren fordi pluggledninger, fordeler, coil eller koblinger har stått fuktig hele vinteren.
Viktige punkter på bensinmotor
- Hold tenningsdeler tørre og rene. Se etter irr, sprekker og løse koblinger.
- Stabiliser drivstoffet hvis bensinen skal stå lenge.
- Fogging kan brukes på motorer der produsenten anbefaler det.
- Luft motorrommet godt før opplag, men uten å lage en løsning som slipper inn mer fukt.
Her må du tenke praktisk. Et tett vinterdeksel over båten hjelper lite hvis motorrommet blir stående som et fuktig skap. Jeg har sett mange bensinmotorer med fine sylindre og frisk olje, men med oksiderte kontakter og startproblemer fordi motorrommet aldri fikk tørke skikkelig ut.
Fogging er heller ikke noe du gjør blindt bare fordi du har hørt om det. På forgassermotorer er det ofte en grei prosedyre. På enkelte innsprøytningsmotorer følger du produsentens metode, eller lar være hvis det ikke er anbefalt. Feil utført fogging gir bare søl, ujevn gange og ekstra arbeid til våren.
Innenbords dieselmotor
Dieselmotorer tåler mye bruk, men de liker dårlig vann i drivstoffet, gammel impeller og små feil som får stå urørt gjennom vinteren. Problemene kommer sjelden som et dramatisk havari først. De viser seg som tung start, røyk, dårlig kjøling eller ujevn gange når båten skal brukes igjen.
Viktige punkter på dieselmotor
| Kontrollpunkt | Hva du ser etter | Hvorfor det betyr noe |
|---|---|---|
| Drivstoffsystem | Vann, skitt, gamle filtre | Urenheter og kondens skaper startproblemer og ujevn drift |
| Impeller | Slitasje, stiv gummi, sprekker | Dårlig vannflyt kan gi overoppheting raskt |
| Glødeplugger og start | Tegn til treg start | Feil blir tydelige når motoren er kald |
| Lufting og kondens | Fukt i motorrom og rundt tank | Fukt gir korrosjon og vann i systemet over tid |
På diesel ser jeg ofte to feil. Enten blir tanken ignorert, eller så blir all oppmerksomhet lagt på tanken mens sjøvannssiden får for lite arbeid. Begge deler gir trøbbel. Har du vannutskiller, tapp den. Har du serviceintervall på dieselfilter, ta det samtidig hvis timetallet tilsier det. Vinteren er et godt tidspunkt å oppdage slam, vann eller dårlig drivstoffhygiene før det blir et problem i sesong.
Ferskvannskjølte systemer og servicepunkter mange hopper over
Varmeveksler, saltvannsfilter, impellerhus og anoder blir ofte oversett fordi motoren fortsatt “så grei ut” da den ble satt bort. Det holder ikke. Disse delene er utsatt for salt, stillstand og korrosjon, og de bør kontrolleres med åpne øyne, ikke bare krysses av i hodet.
Sjekk saltvannsfilteret og rengjør det før opplag. Kontroller impelleren hvis den nærmer seg serviceintervall, eller hvis du er usikker på tilstanden. Se over slangeklemmer, spesielt der det allerede finnes irr eller saltspor. Har motoren offeranoder i kjølesystemet, bytt dem før de er tæret langt ned. En anode som nesten er borte beskytter i praksis dårlig.
Dette er også punktet der mange feiltolker glykol. At motoren har glykol på den lukkede siden betyr ikke at sjøvannssiden er trygg, og det betyr heller ikke at korrosjonsbeskyttelsen fortsatt er god nok. To separate kretser må kontrolleres som to separate jobber.
Det er nettopp derfor mange guider blir for grove. De forklarer én motortype, eller de gir samme oppskrift til alle. På en innenbordsmotor må du skille mellom bensin og diesel, men også mellom lukket kjølekrets og sjøvannskrets, og mellom frostvern og fuktvern. Gjør du det riktig, sparer du deg for mange av de klassiske vårproblemene.
Sjekklister og Vanlige Feil du Må Unngå
Når motoren nesten er ferdig konservert, er det lett å bli for rask. Det er da de dyreste glippene skjer. En glemt impeller, en batterimåling du hopper over, eller et saltvannsfilter som aldri ble åpnet, er nok til å ødelegge en ellers god jobb.
For å gjøre det lett å kontrollere sluttresultatet, bruk en kort sjekkliste per motortype:
Sjekkliste for utenbordsmotor
- Vasket utvendig og fjernet salt og smuss
- Skylt kjølesystemet grundig med ferskvann
- Kjørt inn frostvæske der oppsettet krever det
- Byttet girolje og kontrollert for vanninntrenging
- Sjekket propell og aksling for skader og sene
- Smurt bevegelige punkter
- Ladet og sikret batteri
- Lagt motoren i riktig lagringsposisjon
Sjekkliste for innenbords bensin
- Motor kjørt varm før service
- Sjøvannskrets skylt og beskyttet
- Olje og filter skiftet
- Elektriske komponenter kontrollert for fukt
- Drivstoffsystem håndtert for lagring
- Motorrom rengjort og luftet
- Batteri koblet fra eller vedlikeholdsladet
Sjekkliste for innenbords diesel
- Kjølesiden gjennomgått helt
- Olje og filter tatt før lagring
- Tank og drivstoffsystem kontrollert
- Impeller inspisert eller planlagt byttet
- Saltvannsfilter renset
- Startsystem og batteri sjekket
- Motorrom stående tørt og ventilert
Feilene som går igjen år etter år
Det er noen feil jeg ser oftere enn andre:
- For kort varmkjøring. Da får du dårligere tapping og dårligere sirkulasjon.
- Gammel olje blir stående gjennom vinteren.
- Motoren lagres fuktig etter at skyllingen er ferdig.
- Batteriet blir ikke målt før lagring.
- Impelleren glemmes selv om den allerede er gammel.
- Eieren tror farget væske ett sted betyr at hele systemet er sikret.
Norske vedlikeholdsråd anbefaler at impelleren byttes minst hvert annet år, fordi gummien eldes og blir hard. Samme råd oppgir også at et fulladet batteri skal ligge på 12,72 V, at 12,3 V betyr halv kapasitet, og at 12 V er kritisk lav spenning. Det gjør batterimåling og impellerkontroll til faste punkter før vinterlagring, slik West System forklarer i sine råd om vinterkonservering av innenbordsmotorer.
Lav batterispenning om høsten er ikke et vårproblem som kommer senere. Det er et problem du allerede har.
Oppsummering og Ofte Stilte Spørsmål
Du merker forskjellen i april. Den motoren som ble konservert skikkelig i høst starter som regel uten dramatikk. Den som bare fikk litt frostvæske og et trekk over seg, kommer ofte med korrosjon i kontakter, dårlig batteri, seig impeller eller vann der det ikke skulle stått vann.
Poenget med vinterkonservering er enkelt. Motoren skal inn i vinteren ren innvendig, beskyttet mot frost, og lagres så tørt at fukt ikke får jobbe i fred i måneder av gangen. Det gjelder alle motortyper, men i norsk kystklima ser jeg ofte at fukt og salt gjør nesten like mye skade som kulda.
Mange guider stopper ved generelle råd. Det holder sjelden i praksis. Utenbordsmotor, innenbords bensin og innenbords diesel har ulike svakheter, og derfor fungerer separate sjekklister bedre enn ett felles standardsvar for alt.
Det smarteste tidspunktet å gjøre jobben på er mens motoren fortsatt går normalt og båten ikke er satt helt bort. Da er det lettere å oppdage små lekkasjer, treg sirkulasjon, svak lading og deler som bør tas nå, ikke på første fine vårdag.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bruke bilfrostvæske
Bare hvis produktet faktisk passer til formålet og motoroppsettet. Det viktigste er ikke hva som står i garasjen, men at du bruker riktig type væske, riktig blanding og får den helt gjennom den delen av systemet som skal beskyttes. Feilen mange gjør, er å se farget væske ett sted og tro at hele kretsen dermed er sikret.
Jeg har ferskvannskjølt motor. Er det nok at den allerede har kjølevæske
Nei, ikke automatisk. Kjølevæske eldes, og korrosjonsbeskyttelsen blir dårligere over tid. Derfor må du fortsatt vurdere intervall for bytte, og du må gå over sjøvannssiden separat. På en ferskvannskjølt innenbordsmotor er det ofte nettopp sjøvannssiden, saltvannsfilteret og anodene som blir oversett.
Hva er fogging, og trenger alle motorer det
Fogging er en innvendig konservering med olje som skal beskytte mot rust under lagring. Det brukes ikke likt på alle motorer. På noen oppsett er det riktig prosedyre. På andre skal du følge produsentens metode og ikke improvisere. Er du usikker, slå opp for akkurat din motor før du sprayer noe som helst inn i innsug eller sylindre.
Jeg glemte vinterkonservering før første frostnatt. Hva gjør jeg nå
Stans opp og undersøk før du prøver å starte. Har motoren stått med vann i utsatte kanaler, manifold, pumpehus eller varmeveksler, må du avklare det først. Frostskade blir ikke mindre av å vente, og den blir sjelden billigere av å håpe.
Hvor ofte bør jeg tenke på impeller, kjølevæske og anoder
Så ofte at det blir en fast del av høstrutinen og ikke et skippertak når noe allerede er galt. Impeller byttes eller vurderes etter alder og tilstand, ikke bare når motoren begynner å gå varm. Kjølevæske tas etter serviceintervall. Anoder byttes før de er brukt opp. Det er langt rimeligere enn å reparere følgeskader av rust, tæring eller mangelfull kjøling.
Trenger du servicedeler, olje, impellere, anoder, filter eller annet utstyr til vinterkonservering av båtmotor, finner du relevante produkter og veiledning hos Marine & Caravan. De har norsk nettbutikk, lager i Øygarden og utstyr til både båtfolk som skrur selv og verksteder som trenger riktige deler til vanlig sesongservice og vinterlagring.