Du sitter kanskje ved brygga med mobilen i hånda og flere faner oppe. Den ene viser en rimelig Garmin-modell, den neste en dyrere variant med SideVü, og den tredje en forumtråd der folk krangler om hvilken svinger som faktisk fungerer i norsk sjø. Samtidig vet du hva du egentlig vil ha: trygg navigasjon, bedre oversikt under båten og mindre gjetting når du leter etter fisk, grunner eller en god ankringsplass.
Det er akkurat her en garmin kartplotter med ekkolodd gjør forskjell. Ikke som pynt i konsollen, men som et arbeidsverktøy. Den kombinerer to ting du bruker hele tiden på vannet: et kart for å vite hvor du er, og et ekkolodd for å forstå hva som skjer under skroget.
For mange båteiere er det dette skiftet som betyr mest. Du går fra å “tro” at du er på riktig plass, til å faktisk se dybde, struktur og posisjon. I norske farvann, der du ofte møter trange sund, skiftende dybder, kaldt vann og steinbunn, er det ikke luksus. Det er praktisk sjøvett.
Hvorfor en Garmin Kartplotter med Ekkolodd er Uunnværlig
Du går ut fra havna tidlig en grå morgen. Kystlinja ligger der, men detaljer forsvinner i dis, og et kjent sund blir fort mindre kjent når lys, bølger og fart endrer inntrykket. På skjermen ser du både leia foran deg og hva som skjer under båten. Det gir en helt annen ro ved rattet.
En garmin kartplotter med ekkolodd samler to oppgaver du bruker hele tiden på sjøen. Den ene delen viser posisjon, kurs, dybdekurver og skjær på kartet. Den andre delen leser vannet under båten og gir et bilde av bunn, dybdeendringer og ofte også fisk og agn.
For norske forhold er denne kombinasjonen ekstra nyttig. Fjorder har bratte kanter. Innsjøer kan ha overraskende grunner. Skjærgården byr på trange passasjer, varierende bunn og korte avstander mellom trygt vann og stein. Da holder det ikke alltid å vite hvor du er. Du trenger også å forstå terrenget under skroget, omtrent som forskjellen mellom å se veien på et kart og faktisk se om underlaget er asfalt, grus eller is.
To skjermer i én jobb
Usikkerhet oppstår ofte fordi mange blander rollene.
- Kartplotteren svarer på hvor du er, hvor du skal, og hvordan du kommer dit.
- Ekkoloddet svarer på hva som ligger under båten akkurat nå.
- Sammen hjelper de deg å ta bedre valg mens du kjører, fisker eller skal ankre.
Samarbeidet mellom dem er det viktige. Ser du en markert dyprenne i kartet, kan ekkoloddet bekrefte om kanten faktisk er skarp, om bunnen er hard eller myk, og om det står liv langs overgangen. For en fisker betyr det færre blinde stopp. For en familie på tur betyr det tryggere ferdsel og enklere valg av ankringsplass.
Nytten blir fort konkret på sjøen
En småbåteier i skjærgården bruker ofte plotteren for å holde riktig lei mellom holmer og grunner, mens ekkoloddet følger med på dybden når båten trekkes nærmere land. En som fisker i fjorden bruker kartet for å finne renner, kuler og kanter, og ekkoloddet for å se om området faktisk holder fisk den dagen. På en ny innsjø hjelper kombinasjonen deg med å lese vannet raskt, uten å bruke halve turen på prøving og feiling.
Det er også her forskjellen mellom spesifikasjoner og praktisk bruk blir tydelig. Mange ser først på skjermstørrelse og pris. I virkeligheten betyr plassering av svinger, riktig oppsett og hvordan enheten brukes i norsk sjø minst like mye. Denne guiden tar derfor utgangspunkt i virkelige forhold langs norskekysten og på norske innsjøer, ikke bare i brosjyrepunkter.
Praktisk regel: Hvis du både vil finne fram trygt og forstå bunnen under båten, lønner det seg å velge plotter og ekkolodd som ett samlet system.
Garmin er et naturlig valg for mange, men behovet er det viktigste stedet å starte. Vil du sammenligne med en løsning bygget for avansert ekkolodd og kartbruk, kan du også se på Lowrance HDS Pro ekkolodd og kartplotter med Active Imaging 3-in-1 HD.
Resultatet i praksis er enkelt å forstå. Du får mindre gjetting. Du får bedre oversikt. Og du tar tryggere beslutninger, enten målet er kveldsmat i en lun vik eller torsk på en kant du faktisk finner igjen.
Forstå Garmins Hovedserier Striker Echomap og GPSMAP
Du står ved brygga i Bodø en tidlig sommermorgen. Båten er klar, men valget av skjerm avgjør om du får et verktøy som passer turene dine, eller en løsning som enten blir for enkel eller for omfattende. Det er her mange bommer. Ikke fordi Garmin er vanskelig å forstå, men fordi serie-navnene sier lite om hvordan utstyret fungerer i praksis langs norskekysten og på norske innsjøer.
Garmin deler hovedsakelig inn i tre spor: Striker, Echomap og GPSMAP. Den enkleste måten å skille dem på er å spørre hva båten skal gjøre. Skal enheten først og fremst hjelpe deg å finne fisk og lagre punkter? Skal den være hovedskjermen for både kart og ekkolodd? Eller skal den være sentrum i et større elektronikkoppsett med flere skjermer og instrumenter?
Garmin serieoversikt
| Funksjon | Striker-serien | Echomap-serien | GPSMAP-serien |
|---|---|---|---|
| Hovedidé | Ekkolodd med GPS-posisjon | Kartplotter og ekkolodd i kombinasjon | Nettverksplotter for større systemer |
| Sjøkart | Nei | Ja | Ja, i større systemoppsett |
| Passer best for | Fiskere som vil ha enkel og rimelig løsning | De fleste fritidsbåter | Entusiaster, større båter og profesjonelle |
| Nettverk | Begrenset | Basisnivå | Bygget for mer omfattende integrasjon |
| Typisk prioritet | Fiske først | Balanse mellom navigasjon og fiske | Full kontroll og utvidelse |
Striker for deg som prioriterer ekkolodd først
Striker passer best der ekkoloddjobben er viktigere enn full kartnavigasjon. Du får GPS-posisjon og kan lagre punkter, ruter og områder, men serien er ikke laget som en full kartplotter med sjøkart på samme nivå som Echomap og GPSMAP.
For mange i Norge er dette et godt valg i små aluminiumsbåter, joller, utleiebåter på innsjø og enkle fiskebåter der plassen ved konsollen er begrenset. Du følger dybde, finner grunner du vil tilbake til, og merker av fiskeplasser. Det dekker mye av behovet for den som fisker målrettet og kjenner området godt fra før.
Striker fungerer litt som et godt håndholdt verktøy i verktøykassa. Det gjør en tydelig jobb, og det gjør den godt.
Echomap for den typiske norske bruksbåten
Echomap er serien mange ender opp med fordi den treffer hverdagen om bord bedre. Du får kartplotter og ekkolodd samlet i én enhet, og det er ofte akkurat det norske båtfolk trenger. En tur kan begynne med transport mellom holmer, fortsette med dorging langs en kant og ende med innkjøring i en ukjent gjestehavn. Da er det nyttig å ha både kart og sonar på samme skjerm.
For en skjærgårdsjeep, mindre cabinbåt eller familiebåt med fiske som del av bruken, er Echomap ofte den mest fornuftige balansen mellom pris, funksjon og brukervennlighet. Den gir mer navigasjonsstøtte enn Striker, uten at systemet blir så omfattende som GPSMAP.
Det er også her mange bør stoppe opp og tenke to sesonger fram. Hvis planen er å bruke båten mer variert, besøke nye områder og få bedre kontroll på både kart og bunnforhold, er Echomap ofte nivået som gir mest igjen i praksis.
Noen sammenligner også denne klassen med Lowrance HDS Pro ekkolodd og kartplotter med Active Imaging 3-in-1 HD før de bestemmer seg. Det er en nyttig sammenligning fordi den gjør det lettere å vurdere hvor mye skjerm, sonar og utbyggingsmulighet du trenger om bord.
Echomap passer ofte best når båten brukes både til trygg ferdsel og aktivt fiske i samme tur.
GPSMAP for båter som skal bygges som et system
GPSMAP er laget for deg som ser på elektronikken om bord som et samlet oppsett, ikke bare én skjerm. Her blir nettverk, flere skjermer, motordata, radar, AIS og annen integrasjon langt mer aktuelt.
Det betyr ikke at GPSMAP bare er for store yrkesbåter. Mange fritidsbåter med lukket styrehus, større konsoll, cabincruiser eller båt med flere førerposisjoner kan ha god nytte av serien. Poenget er at GPSMAP gir mer rom til å bygge videre senere.
En enkel sammenligning hjelper. Striker er som en god arbeidskniv. Echomap er multiverktøyet mange klarer seg lenge med. GPSMAP er systemveggen i verkstedet, der flere deler kobles sammen og jobber som én løsning.
Hvem bør velge hva
Disse tre brukerprofilene treffer ofte godt i norske forhold:
- Mindre båt med hovedvekt på fiske: Striker er ofte tilstrekkelig.
- Fritidsbåt som brukes til tur, transport og fiske: Echomap er som regel det mest balanserte valget.
- Større båt eller planer om mer elektronikk senere: GPSMAP gir størst frihet til å bygge ut.
Det viktigste er å velge etter bruksmønster, ikke bare etter hvor avansert modellen ser ut på papiret. En plotter du forstår og bruker riktig i regn, sjøsprøyt og skiftende norske forhold, er mer verdt enn en dyrere modell med funksjoner du aldri tar i bruk.
Dekoding av Ekkoloddteknologi CHIRP ClearVü og SideVü
Det er her mange mister tråden. Produktnavn skjønner folk. Sonarspråk gjør dem usikre. Men teknologien er egentlig ikke så mystisk når du oversetter den til hvordan den oppfører seg på vannet.
Tradisjonelt ekkolodd og CHIRP
Et tradisjonelt ekkolodd kan du se for deg som en lommelykt med én fast lyskjegle. Den lyser ned i vannet og gir et brukbart bilde av dybde og objekter under båten.
CHIRP gjør noe smartere. I stedet for å sende én enkel tone, sender den flere frekvenser over et spenn. Det ligner mer på å bruke en bedre lykt som gir klarere kontrast, bedre skille mellom mål og mindre grums i bildet.
På Garmin ECHOMAP UHD2 72cv bruker systemet CHIRP i området 150–240 kHz og ClearVü på 455/800 kHz. Ifølge Seatronics produktside for ECHOMAP UHD2 72cv gir dette opptil 30% bedre deteksjon av fisk som torsk og sei på 20–100 meters dyp i norske farvann sammenlignet med tradisjonelle ekkolodd.
Det praktiske resultatet er viktigere enn tallene. Du får bedre separasjon mellom fisk og bunn, og lettere lesing når du passerer over kanter, tare, stein eller agn.
ClearVü ser rett ned med mer detalj
ClearVü er ikke det samme som tradisjonell ekkoloddvisning. Her får du et mer “tegnet” eller skannet bilde av hva som er under båten. Steiner, vrakrester, vegetasjon og bunnform kommer ofte fram tydeligere.
Hvis vanlig sonar er som å høre ekko i et rom, er ClearVü mer som å få et svart-hvitt-bilde av gulvet under deg. Den er svært nyttig når du skal forstå bunnstruktur, ikke bare dybde.
Typiske situasjoner der ClearVü hjelper:
- Når du leter etter steinrøyser: Du ser formen på området tydeligere.
- Ved fiske langs bratte kanter: Overgangen mellom flate og dropp blir enklere å lese.
- Når du vil skille vegetasjon fra fisk: Bildet blir ofte ryddigere enn på tradisjonell visning alene.
SideVü ser ut til sidene
SideVü er funksjonen mange først undervurderer. Det skyldes at de tenker for mye “rett under båten”. Men fisken står ofte ikke rett under kjølen når du kjører over et område. Den kan stå på siden av renna, ved kanten av et rev, langs vraket eller et stykke ut fra leia.
Derfor er SideVü så nyttig. Teknologien skanner til sidene og lar deg “lese” et bredere område mens du kjører. Det er litt som å få sidesyn når du ellers bare ville sett rett ned.
Hvis du fisker i områder med tydelig struktur, er SideVü ofte den funksjonen som raskest forklarer hvorfor et sted faktisk holder fisk.
Slik tenker du enkelt om de tre
Når jeg forklarer dette om bord, bruker jeg ofte denne forenklingen:
- CHIRP for å finne og skille mål bedre.
- ClearVü for å forstå hva som er rett under båten.
- SideVü for å finne interessante områder før du er rett over dem.
Bruker du alle tre riktig, begynner skjermen å oppføre seg mindre som “mystiske fargebuer” og mer som et kart over livet under båten.
Velge Riktig Svinger til Din Båt og Ditt Bruk
En dyr skjerm med feil svinger er som å kjøpe god kikkert og så la den stå med dugg på glasset. Det er svingeren som gjør grovarbeidet. Den sender og mottar signalene. Derfor bør du bruke mer tid på svingervalg enn mange gjør.
Det første spørsmålet er ikke hvilken modell som ser mest avansert ut. Det første spørsmålet er hva båten faktisk brukes til. En liten åpen båt på innsjø trenger noe annet enn en cabinbåt som går i dype fjorder. En trollingbåt har andre behov enn en båt som driver med vertikalfiske eller aktiv leting etter struktur.
Tenk bruk før teknologi
Her er en enkel måte å sortere behovet på:
- Grunne vann og allround bruk: En enklere hekkmontert svinger med tradisjonelt ekkolodd og ClearVü holder ofte godt.
- Kystfiske med fokus på struktur: Da blir SideVü langt mer interessant.
- Dypt saltvann og krevende forhold: Da må du være mer opptatt av effekt, montering og stabil signalgang.
For den som fisker dypt eller vil ha høyere ytelse, er forskjellen betydelig. En premium Garmin GPSMAP kan støtte 1 kW svingere, og med Panoptix LiveScope kan systemet detektere fisk ned til 300 meter i kaldt norsk saltvann. Samme løsning kan bruke SideVü til å skanne opptil 120 meter ut til hver side av båten, ifølge Marine Shops produktinformasjon om GPSMAP 9017xsv.
Monteringsmåte betyr mer enn mange tror
Selve monteringen påvirker bildekvaliteten direkte. En hekkgiver som står i for mye turbulens, gir dårligere data uansett hvor god skjermen er. En gjennomgående løsning kan gi mer stabil lesing i fart, men krever mer arbeid. En innvendig løsning kan være ryddig i noen båter, men passer ikke alle skrog og alle sonartyper.
Det viktigste er å matche monteringen med båten:
- Plastskrog gir ofte flere monteringsmuligheter.
- Aluminium krever mer omtanke rundt plassering og kontaktflate.
- Båter som planer raskt, stiller høyere krav til rolig vannstrøm rundt giveren.
Tre feil jeg ser ofte
Mange kjøper riktig serie, men bommer her:
- De velger for enkel svinger til dypt vann.
- De monterer giveren for nær propellstrøm eller steg i skroget.
- De tenker bare pris på skjerm, ikke kvalitet på signal.
Kjøp svingeren som passer fisket ditt først. Velg skjerm etterpå. Ikke motsatt.
Hvis du hovedsakelig fisker i fjord, over kanter, rundt vrak eller steinformasjoner, vil du normalt få mer igjen for å prioritere god SideVü eller bedre skanning enn å jage størst mulig skjerm alene.
Installasjon og Oppsett for Norske Forhold
Her skiller teori seg fra virkelighet. Mange enheter fungerer glimrende i esken og dårlig på båten, ikke fordi produktet er svakt, men fordi installasjonen er slurvete. I Norge blir dette ekstra synlig. Saltvann, temperatursvingninger, vinterlagring og fukt avslører fort snarveier.
Over 70% av båtene i det norske registeret er under 30 fot, og detaljerte guider for DIY-installasjon på slike båter mangler ofte. Samtidig viste en rapport fra 2025 at profesjonell installasjon kan redusere feil med 40%, ifølge Solhaugs side om kartplotter med ekkolodd. Det betyr ikke at du ikke kan gjøre jobben selv. Det betyr at du må gjøre den ordentlig.
Plassering av skjerm
Start med førerplassen. Skjermen må stå der du faktisk kan lese den sittende og stående, uten å slippe oversikten framover. Mange monterer for lavt eller for langt ut til siden.
Se etter dette:
- Skjermen må være synlig i sollys
- Knappene eller berøringen må kunne brukes med våte hender
- Kabelutgangen må få plass uten skarp knekk
På mindre båter er brakettmontering ofte mest praktisk. Det gjør service enklere og gir mer fleksibilitet hvis du må justere vinkel senere.
Svingerplassering på hekken
Det er her bildekvaliteten vinnes eller tapes. Svingeren må stå i ren vannstrøm. Ikke bak et steg i skroget, ikke rett ved propellstrøm, og ikke der luftbobler stadig passerer.
En god arbeidsregel er å studere hekken som om vannet var en vindstrøm over en vinge. Du vil plassere giveren der strømmen er jevn, ikke der vannet koker.
- For langt inn mot motoren: Mer forstyrrelse
- For høyt: Du mister signal når båten går opp i fart
- For lavt: Økt motstand og større risiko for slag
Mange “dårlige ekkolodd” blir gode igjen når giveren flyttes noen få centimeter.
Kabling og strøm
Kabler skal trekkes tørt, ryddig og med minst mulig belastning. Unngå at signalkabler ligger tett inntil støyende strømkabler over lange strekk. Fest alt slik at vibrasjon ikke gnager hull over tid.
Bruk maritimt egnet materiell. I norske forhold er syrefaste skruer, korrosjonsbestandige kontakter og god maritim tetning ekstra viktig. Fukt som kommer inn ved én skrue, blir fort et større problem etter en vinter.
For mange er det nyttig å se en visuell gjennomgang av monteringen før de starter:
Første oppsett på skjermen
Når alt er fysisk montert, gjør mange én feil til. De lar standardinnstillingene stå uten å sjekke dem. Det fungerer, men sjelden optimalt.
Begynn med dette:
- Velg riktig språk og enheter. Meter, knop og riktig dybdevisning gjør skjermen lettere å lese raskt.
- Kontroller svingertype. Enheten må vite hva som faktisk er koblet til.
- Juster ekkoloddvisning etter forhold. Grunt vann, dypt vann, fart og bunnforhold krever ulik finjustering.
- Lagre enkle favorittsider. Én visning for navigasjon, én for fiske, én delt skjerm.
Hvis du bruker båten hele året, bør du også tenke på sesongrutiner. Kontroller fester, kabler og kontaktpunkter før vårslipp. Mange elektronikkproblemer skyldes ikke skjermen, men vinterfukt eller mekanisk slitasje i gjennomføringer og koblinger.
Praktisk Bruk Slik Finner du Fisken og Navigerer Trygt
Når enheten først er montert riktig, begynner den morsomme delen. Her ser du raskt forskjellen mellom å ha en skjerm om bord og å faktisk bruke den aktivt. De dyktigste båteierne stirrer ikke bare på ekkoloddet. De kobler sammen kart, bunnform, fart og observasjoner.
Et vanlig eksempel er fjordfiske etter torsk eller sei. Du kjører sakte over et område og ser ikke bare etter fisk. Du ser etter hvorfor fisken står der. Er det et dropp fra hard bunn til mykere bunn? En liten forhøyning? En overgang ved kanten av en renne? Når du begynner å lese den sammenhengen, blir ekkoloddet langt mer nyttig.
Bruk historikk aktivt
En av de mest undervurderte funksjonene er ekkoloddhistorikk. Hvis du passerer over noe interessant og reagerer litt sent, trenger du ikke snu i blinde. Du kan spole tilbake i sonardataene og analysere det du nettopp kjørte over.
Garmin beskriver dette i sin norske hjelpeinformasjon, og ifølge den samme kilden kan ekkoloddhistorikk øke fangsteffektiviteten med opptil 30%. I Norge, hvor det er over 1 million fritidsfiskere, bruker anslagsvis 95% av Garmin-eiere funksjonen for å optimalisere fiskeplasser, som beskrevet på Garmins hjelpeside om ekkoloddhistorikk.
Det er nyttig i praksis fordi du sjelden rekker å tolke alt i samme sekund som båten passerer punktet.
En enkel arbeidsmetode på fiskeplassen
Prøv denne rekkefølgen når du ankommer et nytt område:
- Kjør først et rolig søk over området i stedet for å begynne å fiske med en gang.
- Se etter overganger i bunnstruktur. Fisken står ofte ved kanter, topper og ujevnheter.
- Marker interessante punkt som veipunkter med én gang.
- Gå tilbake i riktig vinkel. Mange ser fisk første gang, men fisker andre passering bedre fordi de kjenner strukturen.
Det er omtrent som å lese terreng på land. En elgjeger ser ikke bare på skogen. Han ser tråkk, høyder og trekkveier. På sjøen gjør kartplotter og ekkolodd det samme for deg under vann.
Lag dine egne mønstre
GPS-delen er ikke bare til å finne havna igjen. Den er like viktig når du vil gjenskape et vellykket driv eller nøyaktig rute over en plass. Lagre posisjoner for fisk, grunner, ankringsplasser og sikre passasjer. Etter en sesong begynner du å bygge din egen erfaringsbank.
For tryggere turplanlegging er det også lurt å kombinere elektronikken om bord med gode rutiner før avgang. En enkel sjekkliste for en sikker og hyggelig båttur hjelper deg å tenke helhetlig, ikke bare elektronikk.
Skjermen erstatter ikke sjømannskap. Den gjør godt sjømannskap lettere å utøve.
Når du navigerer i dårlig sikt
I tåke, regn eller kveldsmørke blir plotteren mindre “fiskeutstyr” og mer trygghetsverktøy. Da er målet ikke å stirre mest mulig på skjermen, men å bruke den til å bekrefte det du allerede gjør riktig.
Hold fokus på:
- Kurslinje og posisjon
- Dybdeutvikling underveis
- Lagrede trygge ruter i kjente områder
- Fart tilpasset forholdene
Hvis du går inn i et område med mye skjær og raskt skiftende dybde, kan kombinasjonen av kart og ekkolodd gi tidlige tegn på at du nærmer deg feil vann. Ikke fordi systemet tar over ansvaret, men fordi du får flere kontrollpunkter.
Hvordan lese skjermen bedre over tid
De fleste blir langt flinkere etter noen turer når de slutter å spørre “hva betyr den fargen?” og heller spør “hva gjorde båten da dette dukket opp?”. Sammenlign alltid skjermbildet med fart, kurs, dyp og bunn.
Et godt tips er å bruke samme plass flere ganger. Kjør over den i ulik fart, fra ulik vinkel og under ulike forhold. Da lærer du hvordan nettopp din båt, din svinger og din Garmin-enhet tegner virkeligheten. Det er der skjermen går fra å være avansert elektronikk til å bli et kjent verktøy.
Sjekkliste før Kjøp av Garmin Kartplotter
Før du bestemmer deg, bør du stoppe opp og teste valget mot hvordan båten faktisk brukes. Mange bomkjøp skjer ikke fordi folk velger et dårlig produkt, men fordi de velger et system som passer bedre på papiret enn på sjøen.
Spørsmålene som avklarer valget
-
Hva er hovedjobben om bord
Er målet først og fremst fiske, ren navigasjon, eller en kombinasjon? Hvis du fisker mest og sjelden trenger sjøkart, kan Striker være nok. Hvis båten brukes bredt, peker pilen ofte mot Echomap.
-
Hvor stor og åpen er førerplassen
En stor skjerm er fin, men bare hvis den får riktig plass og faktisk er lett å lese fra styreposisjon.
-
Hvilket vann bruker du båten i
Grunne innsjøer, skjærgård, fjord og åpent kystvann stiller ulike krav til svinger og sonarvisning.
-
Trenger du SideVü eller holder ClearVü
Hvis du aktivt leter etter struktur på sidene av båten, er SideVü ofte verdt det. Hvis du mest vil lese dybde og det som er rett under båten, kan en enklere løsning holde.
-
Vil du bygge ut senere
Hvis du ser for deg flere skjermer, motordata eller mer integrasjon senere, bør du tenke system allerede nå.
Sjekk det praktiske før betaling
En god kjøpsvurdering bør også inkludere det mange hopper over:
- Montering på din båt. Hvor skal skjermen stå, og hvor skal svingeren faktisk monteres?
- Strøm og kabling. Har du ryddig og stabil tilførsel fram til enheten?
- Bruksnivået ditt. Vil du bruke avanserte funksjoner, eller trenger du en løsning som er rask å lære?
- Sesongbruk. Tåler oppsettet hvordan båten lagres, brukes og vedlikeholdes gjennom året?
Det er også smart å se på et bredere utvalg før du bestemmer deg. Hvis du vil sammenligne modeller og finne riktig nivå, er utvalget av kartplotter og ekkolodd et naturlig sted å starte.
Den beste garmin kartplotter med ekkolodd er ikke nødvendigvis den største eller dyreste. Det er den du får riktig montert, forstår i bruk og faktisk stoler på når været skifter og bunnen stiger raskere enn du liker.
Trenger du hjelp til å velge riktig løsning til båt, fiske og norske forhold, finner du både utstyr og veiledning hos Marine & Caravan. De har norsk nettbutikk, rask levering i hele landet og et sortiment som dekker både elektronikk, reservedeler, vedlikehold og praktiske oppgraderinger for båt og fritid.